RUNAWAY LOVE

Bloggens nye tema idag er musikkvideo! I dette innlegget skal jeg analysere en musikkvideo, og jeg har valgt å analysere "Runaway Love", sunget av Mary J. Blige og Ludacris. Sangen er hentet fra Ludacris' femte album "Release Therapy". Sangen er produsert av Polow Da Ron, og var en av de store hitene i utgivelsesåret 2006.











Teksten i denne filmen er nesten som et dikt å regne. Hvert vers forteller sin egen historie, som samtidig som de er separate fortellinger, har de likevel en sammenheng. Ludacris synger, eller rapper,om tre jenter som rømmer hjemmefra. Selvom ingen av skjebnene til de tre jentene er fullstendig like, er utfallet allikevel det samme. Og det er da også temaet i musikkvideoen,og som vi også finner i tittelen (Runaway Love). Slik blir musikkvideoen en sammenhengende historie som klart og tydelig prøver å fortelle oss noe.





Utifra dette ser vi dermed en klar sammenheng mellom bilde og tekst. Alle de tre versene blir illustrert med hvert sitt filmutsnitt som regelrett følger hva som blir sagt i teksten. Hvert vers er en avsluttende historie som flettes sammen på slutten, hvor Ludacris står foran alle de savnede jentene og rapper.



Det er svært tydelig hva videoen fokuserer på: Det store tallet på personer som flykter fra sine egne hjem grunnet frykten og håpøsheten de opplever. Introen til videoen viser da også dette i stor grad: Vi ser Mary J. Blige og Ludacris stå foran en stor vegg som er dekket med "missing"plakater og store blomsterkranser. Bildeutsnitt av forskjellige jenter med fortapte ansiktsutrykk er med på å understreke videoens tema.

Ludacris opptrer som fortelleren, en såkalt "flue på veggen". Han er den som bringer historiene videre til oss lyttere, samtidig som han er tilstede under dem. Både på kjøkkenet til Lisa, den første jenta, på rommet til Nicole, og på legekontoret sammen med Erica. Som en usynlig overvåker følger han dem gjennom alle deres prøvelser. Mary J. Blige, som synger refrenget, har også en "birolle" i disse historiene. Hver gang en av jentene rømmer, løper de forbi og snur seg fortvilet mot henne, før de flykter videre. Hun gjør ingenting, og hennes rolle som stille forbipasserende kan lett tolkes som et symbol på alle de som ser urettferdigheten som disse bortrømte barna blir utsatt for, men velger å ikke gjøre noe.



Selvom både Ludacris og Mary J.Blige utgjør en stor del av videoen, er det ikke disse det fokuseres på. De er kun der for å fortelle en annen historie. Skjebnene til ,Lisa og Nicole og Erica er også ment som illustrasjoner på hverdagen til tusenvis av jenter i Amerika og verden over. Det at disse historiene skjer overalt, om enn i litt forskjellig form, blir det lagt merke til ved at versene er svært likt bygget opp, spesielt i begynnelsen og på slutten. Hvert vers slutter foreksempel med "She says she's 'bout to run away and never come back", og dette viser at dette ikke bare en individell historie, men noe som berører svært mange.



Miljøet der handlingen utspiller seg er lagt til en typisk amerikansk "ghetto", hvor slike tilfeller mest sannsynlig forekommer i stor grad. Dette er da også et miljø hvor musikksjangeren videoen spilles i, har sin opprinnelse fra. Dette gjør at stemningen i filmen blir helhetlig og sammenhengende, og både videoen og sangen smelter sammen til en helhetlig symbiose. I disse miljøene spiller også religion en stor rolle, noe som også blir illustrert godt i videoen. Bildeutnsitt med Jomfru Maria i bakgrunnen er å finne minst to steder i filmen, og englevinger og lys gir videoen et sakralt preg. Det at reiligøstet kommer såpass godt fram, kan også være et bilde på et spørsmål mange av oss stiller oss selv : Hvis Gud finnes, hvorfor lar han da slike forferdelige ting skje med oss? Vi kan også snu det den andre veien og tenke at det disse reilgiøse hentydningene prøver å si er: Uansett hvor vanskelig du har det, vil Gud alltid være med deg.



Det er tydelig at videoen er ute etter å vekke følelser. Følelser som raseri, tristhet og håpløshet er blitt brukt for å appellere til publikum, noe som i mine øyne har fungert svært godt. Artistene har tatt opp et dagsaktuelt tema, og har truffet godt, både når det gjelder å skape oppmerksomhet rundt seg selv og saken de ønsker å sette fokus på. At Mary J. Blige og Ludacris fremførte denne sangen, gjorde det hele mer troverdig, i og med at de er fra et slikt miljø selv, og i stor grad kan identifisere seg med både handlingen og personene. Samtidig som videoen har et sterkt og godt budskap, er den på samme tid kommersiell, for produsentene visste tydeligvis hva som måtte til for å skape blest om musikkvideoen.



Personlig vekker denne videoen sterke følelser i meg, og jeg synes den er en tankevekker. Musikkvideoen illusterer faktisk hverdagen til flere tusen barn, og det er utrolig viktig at vi ikke glemmer at de finnes folk som har det forferdelig sammenlignet med oss. Jeg liker derfor denne videoen svært godt, fordi den har et budskap som stikker dypere enn kun det å underholde.